Tag Archives: debatt

Hva det koker ned til, analyse via destillasjonsmetoden.

12 apr

Ordet mangfold har gjerne et positivt fortegn i vårt samfunn, men det får da være grenser, tenker jeg, idet jeg fullfører nettartikkelen. Fuckings-høyt-utdannet-øvre-middelklasse-kulturimperialist, kommunistrappedame, sinna lesbefeminist, femhundrekronersvibratorfeminist, ekte feminist, elitistfitte, kjerring og helt enkelt: fitte. Kvinntekategorier hos Vågard i debatten med tidsskriftet Fett, i kronologisk rekkefølge.

Nå skal det være sagt, jeg er et aktivt redaksjonsmedlem i nevnte tidsskrift og mine sympatier er selvfølgelig vendt mot denne parten i ordskiftet. Inhabil, altså, det er det jeg er. Men i denne saken står jeg likevel litt på sidelinjen, da jeg ikke har nærmere kjennskap til omtalte arrangement på litteraturhuset, som Vågard kritiserer. Jeg har heller ikke deltatt i den pågående debatten i kjølvannet av Natt&Dag-intervjuet. Teksten vil dermed ikke omhandle saksforhold eller være som en uttalelse fra redaksjonen å regne, men er mer en påpeking (pekefinger) fra meg som privatperson og leser av diverse ytringer fra det siste døgnet.

Dårlig debattkotyme

Fra å starte som kritikk av arrangementet på litteraturhuset i et ladet og provoserende språk koker det hele raskt ned til den simpleste formen for retorikk jeg kjenner: å påpeke at en kvinne er en kvinne. En kjønnet form for ad hominem, der det å kalle en kvinne for kjerring, eller ennå bedre, fitte, er en selvforklarende anklage. Den setter punktum for en argumentasjon som i realiteten ikke har funnet sted. Et norsk ordtak for ad hominem er «Å ta mannen i stede for ballen». Men her snakker jeg altså om å ta ballene i stede for mannen, rent bortsett fra at det er hyppigst brukt på kvinner, altså. (Å bli behengt med baller er derimot en oppvurdering av omtalte person, enten det er en mann eller kvinne.)

I vår likestillings-tid kan man likevel vanskelig gjøre dette uten en ironisk snert. Som barnet som smiler idet hun tas på fersk gjerning må ad hominem-retorikeren avvæpne seg selv med humor. De vet det de gjør er galt. Jeg er overbevist om at når Vågard skriver «Fåkk feministtidskriftet FETT 4 life, jævla fitter. Se dere sjøl i speilet, og FÅKK en seriøs tone overfor dere jævla kjerringer fra nå av.» til redaksjonen, eller «Slutt å rakk ned på sosiolekten min din jævla elitistfitte» til Jette F. Christensen, så er det med en form for ditanse. Det er noe med den simple stilen som tvinger en til det, tror jeg; å ikke ta seg selv helt seriøst. Likevel hører jeg meg selv utstøte gjentatte (hjerte)sukk mens jeg leser igjennom det som er publisert på nettet. Hvorfor ender vi opp her? Igjen!

Åkei da, dette er vel faktisk fittetryner.

Det er godt mulig at Vågard spiller på en rap-klisjé-sjargong jeg ikke er inneforstått med, og at det i dette tilfellet kjennes ekstra deilig å være kjønnsdiskriminerende og ukorrekt, nettopp fordi vi er et feministisk tidsskrift og dette er en åpenbar trigger-knapp. Men likevel, hvorfor? Det er den færreste delen av befolkningen som er medlem av et feministisk tidsskrift, og likevel er fitte, kjerring, eller fittekjerring, en av de vanligste kjønnsreduserende anklagene en kvinne møter. I nettdebatt, på vei hjem fra byen, på butikken. Man kaller henne fitte, og med ett er hun bare kjønn. Og en kjønnsdel kan jo ikke mene noenting som helst, ikke objektivt i allefall. Alt en kjønnsdel uttrykker er kjønnet, og dermed også suspekt og preget av kjønnslige egeninteresser. Det er så kjedelig! Det er det jeg får lyst til å rope. Det er kjedelig, det er irrelevant og det stopper dialogen!

Når noen kaller noen «fitte», og med dette ene ordet mener å kapsle inn alt som må sies, alt som er vesentlig, alt et menneske ér, provoserer det. Det forfekter et menneskesyn, for ikke å snakke om menneskeforakt, som reduserer mennesker til omvandrende kjønnsorganer. Hva det koker ned til er at det finnes kun to typer mennesker, mennesker som har baller og mennesker som er fitter, hvor førstnevnte er mer verdt enn den andre. Det er nettopp denne logikken fitte-retorikken bygger på, fordi det å si at noen er en fitte reduserer personen til annenrangs, dømt til å tape i en konfrontasjon. Og denne logikken er så omfattende at den drar alle med seg. Mor, søster, tante, datter, bestemor. De har fitter alle sammen. Man skulle tenke litt på det neste gang man vurderer å flagge fitteforakten.

Det handler om respekt. Yo.